Black Swans problemer

Stillbilde fra Black Swan

Vi er i mindretall, vi, som ikke liker Aronofskys Black Swan. Rundt om i hele verden har filmen blitt møtt med overveldende positive kritikker som lovpriser Aronofskys regi, Portmans skuespill og filmens kinematografi – som utvilsomt er svært lekker og godt gjennomført, men likevel klarer jeg ikke helt å slenge meg med på hyllesten. Jeg synes rett og slett filmen er veldig dårlig.

For det første tror jeg dette handler om Aronofskys stilling som auteur, det som jeg kan kalle «auteur-fellen». Man blir blendet av mannen som har laget stort sett gode og interessante filmer som klarer å få publikum og kritikere til å bli revet med. Selv The Fountain, som av mange reknes å være hans dårligst, falt i meget god smak hos meg. Hans forrige film, The Wrestler, var et mesterverk av regi, musikk, skuespill og kinematografi som er en sjelden vare i filmverden. Dette skaper, tror jeg, en falsk følelse av at alt Aronofsky lager blir til gull, med andre ord et falskt positiv. Man gjør seg på forhånd opp en konklusjon som egentlig ikke stemmer, som ofte er farget av sine egne forventninger og hva andre har sagt, som kanskje ikke hadde blitt slik hvis statusen til Aronofsky er slik den er. Dette kan også sies om mange regissører som har laget mange gode filmer gjennom hele sin karriere. To gode eksempler på dette er Coen-brødrene og David Lynch som alle har ekstremt sterke auteur-navn. Man faller hele tiden i auteur-fellen, og spesielt når det kommer til David Lynch faller jeg ofte i den selv.

Stillbilde fra filmen Black Swan der vi ser Natalie Portman og Vincen Cassel

Vincent Cassel er filmens oppskriftsmessige og kjedelige drittsekk.

Black Swan har fire hovedkarakterer, der tre av dem er ekstremt grunne, kjedelige, klisjé-aktige og binære. Den fjerde, som har minst tid på lerretet, er den mest interessante, men hun blir dessverre en unødvendig bikarakter. Portmans karakter er den som er mest grunn og kjedelig. Hun er ekstremt naiv og helt uten personlighetstrekk, som om hun har manglende sjelsevner og er en av filmens minst utviklede karakterer. Hun har dog noe som likner på en motpart, men henne ser vi lite til. Mest sannsynlig skal hun være hennes personlige sorte svane, en slags indre psykologisk konflikt, men det eneste den sorte svanen blir brukt til er å skremme oss i speil, eller ved å dukke opp på t-banen i noen av filmens svakeste narrative øyeblikk. Cassel er filmens store drittsekk. Punktum. Han brukes ikke til noe annet enn å lokke fram den seksuelle sorte svanen. Hans ekstremt overdrevne karaktertrekk underbygges ved at han bor i en sort og hvit leilighet. Det er ikke mer å skrive om den karakteren fordi det er så lite her å hente. Portmans mor er en mislykket ballettdanser som lever gjennom sin datter, har et gigantisk morsinstinkt og er ekstremt overbeskyttende siden hun ikke ønsker at hennes datter skal falle i samme felle som henne. Vi ser lite av hennes andre egenskaper foruten dårlige hint i malerier på morens rom av gråtende og forstyrrende ansikter. Den mest interessante karakteren som faktisk likner på et virkelig menneske er Kunis sin karakter. Hun er ikke en ekstrem, binær overdrivelse, og jeg blir faktisk mer nysgjerrig på henne enn de andre karakterene fordi hun er uforutsigbar og komplisert. Siden man aldri vet helt hvor man har henne, virker hun mer troverdig enn de andre ekstremt overdrevne karakterene i filmen.

Historiefortellingen fremstår for meg som svært kjedelig og oppskriftsmessig der man kan forutsi når ting skal skje, og hva som skal skje. Alt faller på plass i det øyeblikk Portmans karakter ser seg selv på T-banen (noe som kommer tidlig i filmen), og derfra ser man alt komme. Enkeltscener lyser opp her og der, men det er dansescener som ender opp med å være en slags pause fra historiefortellingen, en slags avbrytelse av den logiske flyten man kun finner i musikaler. Kort oppsummert: Det nytter ikke hvor god kinematografien er (som er veldig god) når karakterene og historiefortellingen er noe av det mest kjedelige jeg har sett på film på lenge. Black Swan er en av fjorårets mest mislykkete filmer, og fortjener i hvert fall ingen Oscar. På den fronten er det mange andre som bør få sitt.

Eller har jeg bare misforstått helt?